Slik kunne ett hus bli til hundre

Fredag 17. juli, like etter halv fire om ettermiddagen, fikk nødetatene melding om brann i en rekkehusenhet på Stenseth-feltet i Krokstadelva i Drammen. Før slukkingen kom ordentlig i gang, var boenheten overtent. Overtenning betyr at alt brennbart i rommet antennes omtrent samtidig, og fra det øyeblikket handler innsatsen mest om å berge naboene.

Fem timer senere var over hundre boenheter totalskadd. Skadeområdet strakte seg fra skoggrensen ved Plutobakken øverst i feltet og ned til Nordlysveien. Ingen omkomne var meldt det første døgnet; to ble sendt til sykehus med røykskader, åtte politifolk ble eksponert for røyk, og flere hundre ble evakuert. Rundt åtti brannfolk deltok i slukkingen, med bistand fra åtte kommuner, Sivilforsvaret og seks helikoptre. Direktør Ari Soilammi i Norsk brannvernforening omtalte den som blant de største boligbrannene i moderne norsk tid.

Politiet etterforsker hva som antente den første boligen. Denne artikkelen handler om noe annet: hvordan én husbrann kunne bli til hundre på en ettermiddag. Svaret har tre lag. De to første handler om husene og om dagen. Det tredje kommer vi tilbake til.

Loftet

Et rekkehus fra 1970-tallet er som regel bygget slik: Over taket inne i hver bolig ligger isolasjon, og over den igjen et kaldloft, et lavt, uinnredet rom som følger hele rekka under skråtaket. Der oppe er det luftig og tørt.

I byggereglene finnes begrepet branncelle. Tanken er enkel: Hver bolig skal være en tett boks som holder en brann innesperret lenge nok til at folk kommer seg ut og brannvesenet rekker frem. Veggene mellom rekkehusboliger skulle tåle brann i minst en halvtime, en standard som kalles B30.

Men en boks virker bare hvis den har lokk. Der veggen mellom to boliger stopper ved innertaket i stedet for å fortsette gjennom loftet og opp til taket, ligger det ett stort, sammenhengende loft over alle boligene i rekka. En brann som først når opp dit, har fri bane fra ende til ende og kan ta hele rekka på én gang.

Om boligene på Stenseth hadde slike skillevegger på loftet, er foreløpig ikke kjent, og det blir et av de viktigste spørsmålene i etterforskningen. Mønsteret fra tidligere norske rekkehusbranner peker likevel i en tydelig retning.

Dagen

Selv et sårbart felt trenger en dårlig dag for å brenne slik Stenseth brant, og 17. juli hadde Sørøstlandet ligget under mørkerød skogbrannfare, varselet for ekstremt stor fare, siden slutten av juni. Bare frem til månedsskiftet var det registrert 438 gressbranner og 180 skogbranner i landet, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde satt sju ekstra skogbrannhelikoptre i beredskap.

Ruben Dobler Strand, førstelektor i brannsikkerhet ved Høgskulen på Vestlandet, pekte i VG på fire årsaker til at brannen ikke lot seg stanse.

Den første er terrenget. Stenseth-feltet ligger i en skråning med rundt førti meters høydeforskjell, og brann sprer seg raskere oppover enn bortover, fordi varmen stiger og forvarmer alt brennbart lenger oppe i bakken.

Den andre er vinden. Rundt klokken 18 kom vindkast på ti meter i sekundet fra sør, rett mot sørvegger der trekledningen var soltørket etter ukevis med hete. Vinden skiftet dessuten retning underveis, slik at brannfronten flyttet seg.

Den tredje er tørken selv, som hadde gjort kledning, gjerder og vegetasjon til brensel.

Den fjerde årsaken er ifølge Strand at eldre, tett bebyggelse ofte har utilstrekkelig brannsikring, særlig i loft og tak. Rundt klokken 18 spredte brannen seg også til skogen øst og vest for bebyggelsen, og fra da av sto brannvesenet i praksis med en skogbrann og en boligbrann samtidig.

Regnestykket

Åtti brannfolk fra åtte kommuner er en stor styrke. Likevel var den for liten. Forskriften som styrer brann- og redningsvesenet, dimensjonerer beredskapen for at det brenner i ett hus av gangen: Førsteinnsatsen i et boligstrøk er gjerne én bil med et lite mannskap.

Vannettet i bakken følger samme logikk. Etter bransjens tommelfingerregel er ledningene og hydrantene i et boligfelt lagt for at ett, kanskje to, hus brenner samtidig. Når mange hus brenner, hjelper det ikke bare å kalle inn flere folk, for det finnes ikke mer vann å slukke med. Hva nettet på Stenseth faktisk tålte, er et av spørsmålene en evaluering må svare på.

Da går innsatsen over i det som i branntaktikken kalles defensiv innsats. Mannskapene velger en linje i bebyggelsen de tror de kan holde, og konsentrerer vannet der. Alt innenfor linjen er i praksis oppgitt, fordi alternativet er å miste enda mer.

Helikoptrene bombet brannen med vann utover kvelden, men slukkedropp fra lufta er ikke mulig i mørke, så fra skumringen til daggry sto de på bakken mens brannen fikk brenne videre. At resten av Krokstadelva sto igjen lørdag morgen, skyldes etter alt å dømme at holdelinjene holdt.

Dette var kjent

Så langt likner dette en naturkatastrofe: tørke, vind, bratt terreng, uflaks. Men den viktigste enkeltmekanismen i store rekkehusbranner ble kartlagt i detalj for snart tretti år siden, av norske myndigheter, i et dokument som fortsatt ligger åpent på nettet.

Det tredje laget kom i 1997, da Statens bygningstekniske etat sendte ut meldingen HO-3/97 «Brann i rekkehus», etter en gjennomgang av samtlige 417 registrerte rekkehusbranner i Norge i 1995 og 1996.

30 av de 417 brannene spredte seg utover boligen der de startet. Av disse 30 gikk 24, altså åtti prosent, via loftet eller takkonstruksjonen. Og ikke én eneste av de 417 brannene brant seg gjennom en skillevegg. Der veggene fantes og var riktig bygget, holdt de.

Meldingen beskrev også løsningen: Før skilleveggene helt opp gjennom taket, eller tett takkanten på begge sider av veggen. Den konstaterte tørt at løsningen ofte ble avvist fordi den var stygg og kostet mer.

Tjuetre år senere kom varselet i form av en brann. Den 30. mai 2020 brant åtte rekkehusboliger i Stigenga borettslag i Oslo, bygget tidlig på 1970-tallet, og ett menneske omkom. Etterforskningen fant at loftet over rekka manglet brannskiller fullstendig, slik at hele loftet var én branncelle, og vurderte det som brudd på byggeforskriften fra 1969.

Stigenga-brannen viste også resten av mønsteret. Den spredte seg til og med mellom rekkene, tross ti meters avstand, fordi varmestrålingen fra flammene antente naborekka. Og branninspektør Frode Michaelsen i Oslo beskrev hvordan flammene gikk raskt opp i raftekassen, den innkledde kassen under takutstikket, og videre inn på loftet, slik at det i praksis ikke fantes brannmotstand mellom leilighet og loft.

I 2022 stilte KOMBRA, et fagmiljø av brannetterforskere, to spørsmål til Riksadvokaten. Det første: Hvordan skal byggefeil som sprer brann, egentlig etterforskes og påtales? Bakgrunnen var at slike feil sjelden blir en del av etterforskningen, selv om påtaleinstruksen, reglene for politiets arbeid, sier at alle branner skal etterforskes, og selv om dokumenterte forskriftsbrudd har betydning for erstatning og forsikringsoppgjør. Krokstadelva kan bli saken som viser om noe har endret seg.

Opp til taktekningen

Her må vi tilbake til 1969, til byggeforskriften som gjaldt da store deler av 70-tallets rekkehusfelt ble reist. Om trerekkehus sier den:

«Rekkehus, kjedehus o.l. av tre hvor veggene mellom husenhetene er minst B 30 opp til taktekningen, kan oppføres … uten brannvegg.»

Kravet står i paragrafens egne ord: Veggene mellom boligene skulle gå «opp til taktekningen», altså gjennom loftet og helt opp til undersiden av taket. Et trerekkehus uten brannvegg, bygget etter denne bestemmelsen, skulle aldri hatt et åpent felles loft. Manglet veggene der oppe, var huset bygget i strid med forskriften fra den dagen det sto ferdig.

Bildet har likevel en nyanse. Forskriften åpnet også en annen vei til lovlig rekkehus: Boliger med brannhemmende kledning på alle innvendige vegger og tak kunne bygges med uoppdelt loft på inntil 400 kvadratmeter. Hvilken av veiene et konkret felt ble bygget etter, står i byggesaksarkivet, og det er dit etterforskerne må gå for å avgjøre om et åpent loft var forskriftsbrudd eller lovlig unntak. På Stigenga konkluderte de med brudd.

Så var det raftekassen, hullet i regelverket. Loft må luftes for ikke å råtne, og luftingen skjedde gjennom åpne spalter i nettopp den kassen under takutstikket. 1969-forskriften stilte ingen krav til hvordan kassen skulle utføres.

Dermed kunne flammer som slo ut av et vindu, gå opp i raftekassen og videre gjennom luftespaltene, inn på eget og naboens loft, helt utenom en skillevegg som ellers var i orden. I 16 av de 24 loftsbrannene i 1997-materialet gikk brannen nettopp denne veien, utvendig via raftekassen. Første anvisning om tett kasse nær skilleveggene kom i veiledningen til byggeforskriften av 1987. Frem til da var raftekassen lovlig, og den kostet hele rekker.

Kravene ble skjerpet i 1985 og 1987, men de gamle husene ble stående som de var. Forskriften om brannforebygging fra 1990-tallet krever riktignok at eldre bygg oppgraderes til sikkerhetsnivået fra 1985. Men ingen fører tilsyn med private boliger; brannvesenets tilsynsplikt gjelder skoler, hoteller og andre særskilte bygg.

Ansvaret ligger dermed hos eierne og borettslagene. I 2020 advarte Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening om at rekkehus bygget før 1985 vanligvis mangler brannskiller på loftet, og at oppgraderingen i stor grad ikke er gjennomført på over tretti år. Hvor mange loft som fortsatt står åpne, finnes det ikke tall på.

Hvor mange Krokstadelva finnes det?

Norge har kartlagt brannfarlig trehusbebyggelse grundig, men bare én kategori av den. I 2005 gikk DSB og Riksantikvaren gjennom landets verneverdige, tette trehusmiljøer og fant 180 områder med til sammen rundt 24 000 bygninger: Røros, Bryggen i Bergen, Gamle Stavanger, sørlandsbyene og de andre. Disse områdene har brannsikringsplaner, og noen har varmesøkende kameraer og faste slukkeanlegg.

Rekkehusfeltene fra 1965 til 1985 står ikke på noen slik liste. De er verken kartlagt eller under tilsyn, og noen samlet plan finnes ikke, selv om de etter alt å dømme rommer langt flere mennesker enn de vernede trehusmiljøene. Da 1997-meldingen kom, regnet den med at åtte av ti norske rekkehus var bygget før 1985, og feltene ligger rundt praktisk talt hver eneste by og hvert tettsted som vokste på 70-tallet.

Brannene har allerede begynt å komme. På Skjetten i Lillestrøm brant en rekke med ti boenheter i februar 2024, og ett menneske døde. Brannvernforeningen talte 30 rekkehusbranner bare i første halvår 2020. Motstykket finnes også: I Rundtjernveien i Oslo stanset intakte brannskiller en rekkehusbrann før den ble et totaltap.

Hendelsen som likner mest på Krokstadelva, er likevel Lærdal i januar 2014, der én husbrann i sterk vind endte med førti tapte bygninger. Lærdalsøyri sto på listen over verneverdige trehusmiljøer, hadde brannsikringsplan og brant likevel. Stenseth-feltet og tusenvis av felt som likner, har ikke engang planen.

Bor du selv i rekkehus, er kjennetegnene enkle å sjekke, og det viktigste av dem krever bare en lommelykt (se faktaboks).

Hva nå

Det billigste av de store tiltakene er tømrerarbeid, ikke totalrenovering: å komplettere brannskillene på loftet, slik løsningen har ligget i offentlige veiledninger siden 1997. Deretter kommer seriekoblede røykvarslere på tvers av boenhetene, som varsler alle i rekka når det brenner hos én. Gnistsikring av luftespaltene i raftekassen er et tredje tiltak, og felt som grenser mot skog, kan tynne ut en buffersone, slik land med lang skogbrannerfaring gjør rutinemessig.

Og så er det kartleggingen. Opplysningene som skal til for å finne feltene med samme profil som Stenseth, ligger allerede i offentlige registre, som byggeår, hustype, terreng, avstand til skog og brannvesenets dekning, men de har aldri blitt sammenstilt.

De konkrete spørsmålene om Stenseth står fortsatt åpne. Hva antente den første boligen? Hadde rekkene brannskiller på loftet, og var de i så fall riktig utført? Hvem bygde feltet, hvilken av forskriftens veier ble fulgt, og ble noe oppgradert i løpet av femti år? Politiets etterforskning og evalueringen som erfaringsmessig kommer etter branner av dette omfanget, vil forhåpentligvis gi svar.

Ett spørsmål kan stilles allerede nå: Hvor mange rekker med åpne loft står i skråningene rundt norske byer i kveld, mens skogbrannindeksen fortsatt er mørkerød?

---

---